Om Deltakelseskompasset
Deltakelseskompasset er en helhetlig modell for pedagogisk analyse og praksis i barnehagen. Modellen er utviklet for å hjelpe ansatte til å forstå barns deltakelse mer presist, mer nyansert og mer handlingsrettet enn når man ser på atferd alene.
Formål og bruk
Målet er å gi personalet et felles språk for å undersøke tre spørsmål grundig:
- 1Hva påvirker barnet i situasjonen?
- 2Hvordan er den pedagogiske aktiviteten bygd opp?
- 3Hvordan får barnet medvirke?
Barnets deltakelse må forstås i skjæringspunktet mellom barnets livssituasjon og erfaringer, de pedagogiske kravene i aktiviteten og barnets reelle mulighet til å uttrykke seg, påvirke og bli tatt på alvor.
Teoretisk fundament
Sosiokulturelt læringssyn
Barn forstås ikke som isolerte individer, men som deltakere i sosiale og kulturelle fellesskap. Utvikling skjer i samspill med andre. (Vygotsky, 1978)
Økologisk perspektiv
Barns uttrykk, trivsel og handlingsmåter påvirkes av flere systemer samtidig: nære relasjoner, hverdagsrutiner, institusjonelle rammer. (Bronfenbrenner, 1979)
Maslows behovsteori
Barn som opplever trygghet, tilhørighet og mestring, vil ofte ha bedre forutsetninger for å delta i lek, samspill og læringsaktiviteter.
Del 1: Påvirkningsfaktorer
Påvirkningsfaktorer er de forholdene som kan være med på å forme hvordan barnet opplever, tolker og deltar i en situasjon. Dette handler ikke om å lete etter feil hos barnet eller familien.
Familiedynamikk
Endringer hjemme, søsken, konflikter, overganger
Språklig utvikling
Barnets posisjon i gruppa og tilgang til læring
Fysisk helse
Søvn, smerter, sykdom, energinivå, sansemessige forhold
Psykososial trygghet
Tilknytning, følelsesmessig sikkerhet
Sosialt samspill
Vennskap, tilhørighet, status, samspillserfaringer
Kulturell bakgrunn
Erfaringer, normer, fortolkningsrammer, språkpraksiser
Barnehagemiljøet
Rom, struktur, gruppestørrelse, lydnivå, tempo
Belastninger
Tidligere eller pågående erfaringer som påvirker
Mestringserfaringer
Lek og kompetanse som bygger motivasjon og initiativ
Fysiske omgivelser
Materialer, oversikt, tilgjengelighet, akustikk, estetikk
Del 2: Cummins' kvadrantmodell
Cummins' kvadrantmodell ble utviklet for å forstå hvordan læringssituasjoner varierer etter to dimensjoner: graden av kognitiv utfordring og graden av kontekstuell støtte.
Lite kognitivt krevende + mye støtte
Aktiviteten er oversiktlig, konkret og kjent. Barnet får rikelig støtte gjennom situasjonen.
Muligheter: Trygg inngang, relasjonsbygging, øvelse, deltakelse for barn som trenger lav terskel.
Risiko: Kan bli for lite utviklingsfremmende over tid dersom barnet ikke utfordres videre.
Kognitivt krevende + mye støtte
Aktiviteten utfordrer barnet til å tenke, utforske, uttrykke seg og samarbeide, samtidig som støtten er høy.
Muligheter: Stor læringsverdi, gode muligheter for språk, problemløsing, deltakelse og mestring.
Risiko: Krever at støtten faktisk er tilpasset barnet; ellers kan aktiviteten gli over i kvadrant D.
Lite kognitivt krevende + lite støtte
Situasjonen krever lite tenkning, men gir også lite støtte. Kan være rutinepreget eller sosialt løsrevet.
Muligheter: Kan fungere for barn som allerede mestrer situasjonen godt og trenger lite hjelp.
Risiko: Barn kan bli passive, koble uteller miste mening hvis situasjonen oppleves tom eller utydelig.
Kognitivt krevende + lite støtte
Aktiviteten krever mye forståelse, språk eller selvregulering, samtidig som barnet får lite hjelp til å lykkes.
Muligheter: Kan i korte glimt gi utfordring for barn som allerede mestrer innholdet svært godt.
Risiko: Høy risiko for frustrasjon, tilbaketrekning, feilfortolkning av barnet og lav deltakelse.
Praktisk huskeregel: Når barn strever, er det ofte mer profesjonelt å spørre «Hvordan kan vi øke støtten?» enn å konkludere med at barnet mangler motivasjon eller konsentrasjon.
Del 3: Barns medvirkning
Barns medvirkning er både en rettighet, et pedagogisk prinsipp og en kvalitetsmarkør i barnehagen. FNs barnekonvensjon artikkel 12 slår fast barns rett til å gi uttrykk for sine synspunkter i saker som angår dem.
- At barnet får uttrykke perspektiver på ulike måter
- At uttrykk og initiativ får faktisk betydning
- At barnet kan påvirke tempo, innhold, rolle og deltakelsesform
- At voksne undersøker hva barnet prøver å fortelle
- At barnet overlates til seg selv uten tydelige voksne
- At voksne fraskriver seg ansvar for grenser og omsorg
- At bare verbale og tydelige barn blir hørt
- At voksne tolker én gang og tror de vet alt
Profesjonell tommelfingerregel
Når et barn ikke deltar, spør i denne rekkefølgen:
Først deretter vurderes om barnet trenger individuelle særskilte tiltak.
Prøv AI-veilederen
Få hjelp til å analysere konkrete situasjoner ved hjelp av Deltakelseskompasset.
Start samtale